Jeg befant meg altså bak lås og slå, helt alene i en fengselskjeller i et land som ikke akkurat var kjent for å ønske fremmede velkommen, spesielt ikke amerikanere som meg.
Og det som verre var: Jeg hadde absolutt ingen anelse om hvorfor jeg var blitt tatt til fange. Hva om ambassaden ikke lyktes med å få meg ut herfra? Hva ville skje med meg da?
Etter som ventingen dro ut i langdrag, begynte jeg å frykte at jeg ville råtne der i fengselet i Iran uten at noen, inkludert meg selv, ville vite hvorfor jeg var havnet der.